mandag 24. september 2007

Stavsprang etter et pinnedyrs hjerte!

Jeg vil erklære meg selv som generelt sportsinteressert. Generelt fordi jeg liker alt av idretter fra boccia til kubb, la meg nevne i fleng: curling, dans, erobic, fotball, gym, hockey, innebandy og jogging. (Burde kanskje trent mer på DE idrettene, men sålenge ikke stor innsats verdsettes på linje med god teknikk kan det være det samme)

For pinnedyr er verden mer svart-hvitt. De elsker høydehopp av den ene grunn at de hater stavsprang. Pinnedyrene er livredde for at en eller annen gluping skal se koblingen mellom pinnedyr og staver, og siden utnytte dem i produksjonen. Derfor applauderer de noen av pinnedyrenes venners innsats i stavsprang i NTNUIs 10-kamp, og ber dem fortsette med å perfeksjonere ferdighetene i de 9 andre grenene. Som pinnedyrene sier: staver skal heller ikke bøyes!


lørdag 15. september 2007

Grusomt...

Papparazzi bilde fra de finske skoger.

Idag ble det en lang løpetur, for hva er det ikke som møter meg der ute i skogen? Jo, det er 5 km med nylagt sagflis. Selvom det ligger et ønske i meg om å gjøre pinnedyr mer kommerse, er det vanskelig å skyve tankene vekk fra hva som hadde skjedd om jeg hadde tatt med meg dyrene mine over grensen. Hva kunne vel ikke skjedd om det hadde rotet seg inn i en affære med et vakkert furutre, og plutselig var overrasket av en sagflis-lager? Mentalt sett var det som å tråkke i en sump uten at man kom videre. Flaks var det at jeg hadde sett denne plakaten:

Advarsel på Værnes

Jeg vil derfor rette en stor takk til dere som laget alle disse advarslene, og spikret dem fast i det største treet i avgangshallen på Værnes.

tirsdag 11. september 2007

Kommersialisering av pinnedyr?


Legger med glede merke til at debatten raser om kommersialisering av pinnedyr etter forrige innlegg. En debatt som ikke kom uventet på meg, da jeg innser at dette er et brennhett tema. Standpunktet mitt om å få pinnedyrene ut på det åpne markedet, og dermed ofre egenverdien deres, er nøye gjennomtenkt. Konsekvensene dette kan få for omdømme mitt er vurdert. Selv om noen på bakgrunn av dette standpunktet vil kalle meg hjerterå, brutal og kun ute etter egen vinning, mener jeg at fordelen for den gemene hop er så store at jeg kan påta meg denne rollen. Etter sigende har også pinnedyrene selv kommet med følgende oppfordring etter å ha blitt stuet vekk i krok de siste dagene (et argument som taler til fordel for mitt standpunkt) :

"Vi ønsker oss mer lys og varme i hverdagen."
(risset inn som runer i barken på SpisePinne)

Enda et edelt bruksformål for pinnedyr er som aport-pinner for hunder. Her ser jeg for meg dresserte pinnedyr som selv løper avgårde foran hunden i passelig lengde uten at de trengs og kastes. Hvor mange hundeeiere uten armer vil vel ikke klappe i hendene av et slikt tilbud? En sånn pinne vil nødvendigvis bli dyr, men med god argumentasjon vil kanskje Hjelpemiddelsentralen bli nødt til å subsidiere et fange.

lørdag 1. september 2007

Olkiluoto - Suomi - Europi


Olkiluoto atomkraftplass

Jeg har et lite håp om å få en favn med pinnedyr. Da skal de selges som ved. Men dette krever antakelig store mengder med bringebærblader, og bringebærblader krever plass i fryseren om vinteren. En kombinasjon som ikke er helt lett å oppfylle.

En ny forretningside har dukket opp: På jakt etter radioaktivitet har jeg dratt til Finland. Målet er å finne nok atomavfall til å gjøre pinnedyrene mine selvlysende. Under slagordet "Lys der du trenger det" skal selvbevegende ligh- sticks markedsføres for et udefinert snevert marked.