torsdag 22. november 2007

Salaten...



Pinnedyrene mine holder meg våken gjennom natten. De tramper i salaten. De lager ett voldsomt bråk og ser ikke at jeg trenger å sove. Jeg truer med utkastelse, og de svarer med lock-out en gang jeg trenger selskap.

Pinnedyr er en lite hensynsfull pinnerase. De har 6 bein som alle kan lage skrapelyder mot rømningssikkert plexiglass, og de bruker dem uten skrupler.

lørdag 17. november 2007

Kinesiske pinnedyr


Figuren illustrerer bruken av pinnedyr i Kina.

Ikke alle er så heldige at de kan ha en hobby som bringer dem verden rundt. Men skulle man være så heldig at man får pinnedyr på hjernen åpner mulighetene seg. Kina, for de fleste kjent for å være et land med mange mennesker, er et fantastisk sted for pinnedyr-entusiaster. Som figuren ovenfor viser er pinnedyrene i Kina like rette som en strikkepinne. Dette har kineserne oppnådd gjennom mange århundre med et bevisst forhold til innavl av muterte pinnedyr. Avlsbestanden av "rette" pinnedyr i Kina er så stor at de uten problemer kan brukes som spisepinner i enhver sammenheng, selv for hurtig-mat. Spesielt fine individer får komme på mer ekslusive restauranter der de blir stukket i en marsmallow og dynket i sjokolade.

Den norske bruken av pinnedyr står i grell kontrast til den kinesiske. Krokete og uhøvlete, og attpåtil uekte pinnedyr (!), blir brukt på bortgjemte steder i den norske ødemarken når en utsultet turgåer finner ut at han trenger en pølse.
Historien om fyrverkeriet viser at tidligere kinesiske trender har kommet til Norge. Det er naturligvis langt fra Kina til Norge, både rent fysisk og ikke minst kulturelt, men med spesialkompetanse på pinnedyr spår jeg at dette er noe som vil komme før noen aner.

fredag 9. november 2007

Asia - mulighetens kontinent

Asia, pinnedyrenes hjemland'er. Nå er jeg snart på vei dit for å søke tilbake til røttene til romkameratene mine. Kanskje skal jeg hente med et nytt dyr for å unngå innavl i bestanden? Kanskje er det ikke så mye vits siden pinnedyr allikvel kan lage kopier av seg selv...

fredag 2. november 2007

Pinnedyr-litteratur

I det siste har jeg brukt mye tid på å finne stoff, av type skjønnlitteratur, om pinnedyr. Det har vært hardt arbeid, lange netter og smått med resultater. Jeg har funnet en forfatter som i det langtekkelige beskriver griser, jeg husker en forfatter som gir de små dyrene i skogen menneskelige trekk. Hunder og hester er nevnt både her og der. Jeg bare spør: Når skal pinnedyrene bli tatt inn i den skjønnlitterære varmen? Fortjener de virkelig ikke en mer synlig plass enn wikipedia.com og reptilweb.no...